Hovedside / Artikler / Rasmus i fagjuryen 2020

Fagjury medlem 2020

Rasmus.jpg

Lærerikt å være med i fagjuryen

Rasmus Massey Heuch (32) går i sin fars fotspor. Kjærligheten til god rakfisk og den helt nødvendige akevitten som tilbehør har han arvet. For tredje gang sitter han også i festivalens fagjury, slik som opphavet har gjort en rekke ganger. 

– Jeg synes det er veldig ålreit å delta. Det er fint å smake på all den gode fisken. Og det er lærerikt å sitte sammen i ei slik gruppe, sier Rasmus, som er høyt kvalifisert innenfor mat- og drikkefaget.

Han har nemlig en mastergrad i bioteknologi fra NTNU i Trondheim. Og masteroppgaven hans var nettopp om rakfisk. Selv sier han at han har «spist mye rart». 32-åringen vokste opp med rakfisk og var med far på fisketur. Men nå er det bokstavelig talt spriten som har inntatt hovedrollen i hans liv!

Akevittens verden
– Jeg begynte min brennevinskarriere ved Egge Gård i Lier. Jeg har vært innom både brennevin, øl og kaffe så langt i min yrkeskarriere. Men nå er jeg tilbake i brennevinets verden, forteller Rasmus med et smil. Og her er det Atlungstad Håndverksdestilleri i Stange som er hans hovedbeskjeftigelse, i jobben som daglig leder. Der er også faren Halvor - mangeårig venn av rakfiskfestivalen og alt som har med den å gjøre - sterkt engasjert. Virksomheten i Stange består ellers av Atlungstad Brenneri, med slagordet «Fra potet til akevitt - tippkjeller til topp brennevin». 

– Totalt produserer bedriften 30.000-40.000 flasker akevitt årlig. Akevitten er vårt hovedvolum. Den kjente rakfiskakevitten lages naturligvis hos oss, sier Rasmus.

Andre kjente og populære akevitter fra virksomheten er Atlungstad Mandel, Innlandet Akevitt og Rondane Akevitt. – Bare i høst skal vi framstille 10-15 forskjellige sorter. Til enhver tid har vi mellom 20 og 25 flaskeprodukter. Tar vi med spesialtappinger er vi oppe i over 30 ulike akevitter, forteller Rasmus. 

Gleder seg
Daglig leder i Valdres Natur- og Kulturpark, Jørand Ødegård Lunde, er et annet av medlemmene i årets fagjury. Hun synes det var kjempeartig å bli spurt. – Jeg er oppvokst med rakfisk og er veldig glad i det. Dessuten er mannen min og jeg ivrige hobbyfiskere, som legger ned fjellfisk til rak hvert år. En gang leverte vi fisk til vestlandsmesterskapet og mottok sølvmedalje, sier Jørand og smiler.

Hun er svært imponert over rakfiskprodusentene i Valdres og kvaliteten på produktene som de leverer. – Etter mitt syn er det bare enere. Vi har verdens beste rakfisk her i regionen. Men det skal likevel bli både spennende og interessant å være med og vurdere lukta, smaken og konsistensen sammen med resten av fagjuryen. Jeg har naturligvis mine oppfatninger om hvordan fisken skal være, sier Jørand, som har smakt fisken fra samtlige produsenter. Men det var i en annen sammenheng enn i en fagjury, hvor hun sitter for første gang. 

Vurderes individuelt
Foreløpig er det ikke klart hvem de andre medlemmene i årets fagjury blir. Heller ikke lederen er utpekt. Men det skal være minst seks velkvalifiserte kvinner og menn. 

– Kriteriene for vurdering av fisken er de samme som tidligere. Dommerskjemaet finjusterer vi litt fra år til år. Generelt sett synes jeg at det er viktig å understreke at hver av dommerne vurderer fiskene individuelt, og at vinneren kåres basert på poeng (som ikke blir offentliggjort). Dommerne diskuterer så i plenum og blir enige om hvilke tilbakemeldinger som produsentene skal få, både fra scenen og skriftlig i etterkant, opplyste juryleder Guro Rognså i fjor, som ikke er med dette året. 

Hun hadde da registrert at det ble snakket en del om at det ofte er ulike vinnere av fagjuryens og folkejuryens pris. Og hun hadde fått spørsmål om hvorfor det er slik. 

– Trolig er grunnen at det å spise rakfisk med tilbehør som rømme, smør, poteter, løk og lefse er noe ganske annet enn å smake fisken blindt og rent, slik fagjuryen gjør. Når man spiser fisk med tilbehør er det vanskeligere å merke variasjoner i lukt, smak og konsistens, og det er disse forskjellene vi leter etter i fagjuryen. Dette er også grunnen til at vi evaluerer fisken alene. Årsaken til at enkeltprodusenter har gjort det bra i flere år hos fagjuryen er nok at de har hatt en veldig jevn og god kvalitet, uttalte Guro til rakfiskmagasinet i 2019.