Hovedside / Artikler / Glad og stolt

Glad og stolt

Ivar 2.jpg

Årets festivalkunstner, Ivar Vaa fra Aurdal, er glad i å møte mennesker. Det gjelder så vel bokstavelig talt som gjennom bildene.

– Veldig flott hvis jeg treffer folk med bildene mine.

– Når begynte du å male?

– Jeg har «alltid» gjort det. Da jeg var liten gutt og var med bestefar i verkstedet hans - han drev med bildemaling, treskjæring og rosemaling - ble jeg liksom aldri lei av det. Så jeg er ham evig takknemlig for den inspirasjonen, svarer Ivar.

Glad og stolt
Likevel har malinga gått i perioder, for den opprinnelige telemarkingen har i sitt sivile liv bestandig hatt andre jobber. Fram til for tre år siden jobbet han i den videregående skolen på Røros. Da var tida kommet for å jobbe med maleri på heltid. For om lag halvannet år siden flyttet han for andre gang til Valdres - første gangen han bodde her var mellom 1982 og 1987 - og innledet det han betegner som sitt nye yrkesliv.

– For jeg blir nok aldri pensjonist, i ordets rette forstand. Jeg vil alltid drive med ting jeg tror på. Og i alle fall de siste 15 åra har malerkunsten vært en sterk drivkraft for meg, slår han fast.

Sterkt var det også å bli spurt om å være festivalkunstner etter såpass kort tid tilbake i Valdres.

– Jeg ble veldig glad og stolt da Håvard spurte meg, sier Ivar. 

 

Samstemte
Da han og samboeren Ruth Glemmestad stilte opp som frivillige under Draumefangaren i fjor, var nemlig rakfiskgeneralen ansvarlig for parkeringa oppi Åbjør. De kom i snakk om løst og fast. Ivar fortalte blant annet om kunsten sin.

– Håvard så nok bildene mine på facebook. Og plutselig en dag, da jeg var ute og kjørte bil nede i Modum, ringte telefonen. Det var Håvard som spurte om jeg ville bli festivalkunstner. Jeg stoppet bilen på ei busslomme og svarte ja med en gang. Det var fantastisk artig å bli spurt om dette, så jeg var og er veldig kry, forteller Ivar og smiler. 

Og resten er historie, som det heter. Ivar, barna og samboeren har brukt mye tid på å plukke ut hvilket motiv som skal pryde etiketten på dette årets rakfiskakevitt. De bestemte seg for at det måtte bli utdrag av et større maleri, ettersom en etikett jo er så liten.

– Alle fem var samstemte om denne løsningen, sier Ivar. 

 

Sin egen historie
Aurdalskunstneren gjentar sitt budskap om at han ønsker å treffe folk med bildene sine. 

– Men de har sjølsagt også flere funksjoner, ikke minst for meg personlig. Jeg har en indre driv, en lyst til å uttrykke meg. Det er en viktig måte å kommunisere med folk på. Og det må være slik at de jeg viser bildene fram til begynner å lage sin egen historie. Det er blant annet en av grunnene til at jeg aldri har hatt titler på bildene mine. Å få være festivalkunstner gir meg en fabelaktig anledning til å treffe folk i hele Valdres, ja, i hele festivalens nedslagsfelt, utdyper Ivar. 

Som skapende menneske drev 67-åringen også som knivmaker i mange år, og laget flere hundre kniver fra slutten av 1980-tallet og fram første åra av 2000-tallet. Men som nevnt slo da malerkunstens drivkraft sterkt inn i ham igjen. Og han har hatt en rekke utstillinger og solgt masse bilder. Men Ivar bedyrer at pengene ikke er viktige. For som han sier, han har sin «statspensjon» og har det han trenger.

– Det mest betydningsfulle er at folk blir berørt av kunsten min, fastslår Ivar Vaa.