Hovedside / Artikler / Første gang som leder av fagjuryen

Første gang som leder av fagjuryen

Guro 2018.jpg

Guro Helgesdotter Rognså fra Ulnes blir i år å se under festivalen i spissen for dem som skal kåre den beste fisken ut fra objektive og faglige kriterier.

Guro Helgesdotter Rognså, som er oppvokst i Ulnes, har vært med i fagjuryen i flere år tidligere. Men i år leder hun forsamlingen for første gang. - Det var veldig hyggelig å bli spurt, sier 33-åringen, som så absolutt ser fram til å besøke Fagernes under rakfiskfestivalen.

- Den er jo en av årets store «happeninger» i Valdres. Det skjer mye og dessuten er det trivelig å ha en fast ting å kunne reise hjem til hvert år, sier Guro. 

Ulnesbygdingen har nemlig bosatt seg med ektemannen på Sandnes. Guro har bodd i Stavanger-området siden 2009. Og som de fleste andre jevnaldrende flyttet hun ut fra Valdres rett etter videregående skole, det vil si i 2004. 

Fagkunnskap
Egentlig var det meningen at Guro skulle være med i fagjuryen også i fjor, men ble forhindret. Nå er hun derimot tilbake med full kraft og stor fagkunnskap. 33-åringen har nemlig doktorgrad i molekylær gastronomi. Å bedømme rakfiskens smak, lukt, farge og utseende burde dermed være hennes hjemmebane.

- Jeg har registrert at det snakkes en del om at det ofte er ulike vinnere av fagjuryens og folkejuryens pris. Og jeg har fått spørsmål om hvorfor det er slik. Trolig er grunnen at det å spise rakfisk med tilbehør som rømme, smør, poteter, løk og lefse er noe ganske annet enn å smake fisken blindt og rent, slik fagjuryen gjør. Når man spiser fisk med tilbehør er det vanskeligere å merke variasjoner i lukt, smak og konsistens, og det er disse forskjellene vi leter etter i fagjuryen. Dette er også grunnen til at vi evaluerer fisken alene. Årsaken til at enkeltprodusenter har gjort det bra i flere år hos fagjuryen er nok at de har hatt en veldig jevn og god kvalitet, sier Guro. 

Arvelig belastet
Tilfeldighetene brakte henne til matens verden. I utgangspunktet var planen å studere medisin i Trondheim og så drive med forskning innenfor det feltet. Men så søkte hun skoleplass ved Institut National des Sciences Appliquées de Toulouse - en fransk, statlig ingeniørhøyskole - og kom inn. I 2008 tok hun en bachelorgrad der, for deretter å fullføre sivilingeniørstudiet ved NTNU i kjemi- og bioteknologi i 2010. Doktorgraden fra Københavns Universitet i Food Chemistry kom i 2014. Doktorgradsarbeidet ble som nevnt gjennomført innen feltet molekylær gastronomi. Molekylær gastronomi er definert som et underfelt av matvitenskap, og er et felt hvor man jobber svært tverrfaglig med matrelaterte problemstillinger og tett opp mot gastronomien. - Jeg har derfor samarbeidet mye med kokker og brenner for å tette gapet mellom gastronomi og matvitenskap, sier Guro, som erkjenner at hun er arvelig belastet når det gjelder interesse for mat. Faren Helge vil for mange være kjent som mangeårig matskribent og forfatter av boka «Ysting i Valdres». 

- Jeg har slett ikke angret på at jeg valgte bort medisinen til fordel for maten, sier Guro med et smil. 

Mangfoldig
Guro arbeider nå som forsker hos Nofima, noe hun har gjort siden 2017. Her driver hun hovedsakelig med prosjekter innenfor persontilpassing av mat og gastronomi. I praksis vil det si arbeid med forskningsprosjekter eller konsulentoppdrag for kunder innen konsept- og produktutvikling, produktevalueringer, emballasjedesign eller formidling. På CV’en hennes står også matkulturstudiet Hautes Études du Goût fra Université de Reims Champagne-Ardenne og at hun har utdannet seg innenfor vin og brennevin, ved å ta sommelierutdannelse i 2014. I 2017 ble hun ferdig med en videreutdannelse innen dette feltet med utdannelsen Diploma in Wines and Spirits fra Wine and Spirit Education Trust. 

De senere årene har jeg vært så heldig å bli spurt om å sitte i juryen for flere norske matkonkurranser, og jeg gleder meg til å sitte i fagjuryen på rakfiskfestivalen igjen i år, sier Guro. Ulnesbygdingen brenner for å utbre rakfisken og dens herligheter i Stavanger-området, som ikke har særlig tradisjoner med den slags.Det å ha rakfisklag er faktisk blitt en «greie» også her. Lagene er en sosial aktivitet i tida før jul, og jeg blir veldig glad når jeg ser at det er godt utvalg med rakfisk i forretningene i også her, avslutter hun.